Museets samiske samling

Folkemuseets innsamling var i begynnelsen rettet mot sørsamisk gjenstandsmateriale, og noe av dette består av ornamenterte lærpunger, pulker, komse, belter mm og en spesielt forseggjort koftekrave fra Brekken. Ved private gaver og innlemmelse av andre museumssamlinger, har også nordsamisk materiale blitt tatt inn i samlingen. Museet har eksempelvis en sjelden elvebåt fra Karasjok og to kofter fra Kautokeino. Vårt søstermuseum, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum besitter en større samling samiske sølvarbeider, deriblant en prydkrage fra Snåsa, trolig fra overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Sølvbegrene er tilvirket av en gullsmed i Umeå og ble innkjøpt av en privat samler i Dunderlandsdalen. Sølvsamlingen er betydelig og bevitner bruken av sølv i samisk kultur. Sølvskeiene er også særegne da de har en blanding av middelaldersk og særegen samisk form som ofte skyldes at kjøperne leverte inn sine hornskeier til gullsmeder og ba om å få disse kopiert i sølv.

Reindriftsnæringa krevde tidligere et nomadisk levesett. Samene fraktet dermed med seg sine verdier. Å smykke sine kofter med sølv var både en måte å bære med seg banken rundt på og samtidig synliggjøre rikdom og status.

Den store samlingen med maljer og koftesølv bærer gullsmedmerker fra både svenske byer, Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo. Reindriftsnæringa krevde tidligere et nomadisk levesett. Samene fraktet dermed med seg sine verdier. Å smykke sine kofter med sølv var både en måte å bære med seg banken rundt på og samtidig synliggjøre rikdom og status.

Den store samlingen med maljer og koftesølv bærer gullsmedmerker fra både svenske byer, Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo. Karakteristisk for de mange maljene er at de er ornamentert med den kronede bokstaven M eller A. Dette er en overlevning fra middelalderske prydgjenstander og henviser til Jomfru Maria og hennes mor Sankta Anna.