Museets virksomhet går tilbake til 1909, da en gruppe Trondheimsborgere begynte arbeidet med å samle «karakteristiske typer paa ældre tiders bygningskunst». I 1914, året etter den offisielle stiftelsen, ble området rundt ruinene av kong Sverres middelalderborg tatt i bruk som tomt for det nye friluftsmuseet.
Det første initiativ til et bygningshistorisk museum i Trondheim ble tatt i 1909. Den gang var det ikke bygdekulturen, men faktisk bykulturen som sto i fremste rekke. I innbydelsen het det: Undertegnede tillader sig at indbyde til at tegne Bidrag for at bringe i stand en Samling af ældre mærkeligere Bygninger i Trondhjem. Det var først og fremst trebygninger, som f. eks. Hans Nissen-gården og Tavern.
Folkemuseene ble opprettet rundt om i Norge for å ta vare på den gamle folkekulturen. Hus og gjenstander som var typiske for ulike miljøer ble samlet inn. I Norge fikk folkemuseumstanken mange tilhengere. Folkemuseene med sine friluftsavdelinger regnes som en nordisk spesialitet.
I 1995 fikk museet en stor pengegave fra det sveitsiske ekteparet, Monica og Pierre Chappuis. Pengene skulle brukes til et nytt publikumsbygg på Sverresborg. En lang prosjektperiode startet og resultatet av den flotte gaven ser vi i det nye publikumsbygget som ble tatt i bruk 1. juni, 1999. Bygget heter “Baglerne kommer” og er tegnet av arkitektene Fredrik Torp og Torstein Lømo. Et nytt administrasjons og driftsbygg på Sagvollen ble det også gitt midler til.
Etter å ha foretatt en publikumsundersøkelse i desember 1998, ble det slått fast at på folkemunne blir museet ofte kalt Sverresborg. Det ble derfor vedtatt å bruke dette mer aktivt i markedsføring av museet overfor publikum. Fra 1999 tok vi derfor i bruk Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum.
