Adolf Ferdinand Øien (1849 - 1918) var en fascinerende personlighet. Han var sønn av en brennevinshandler og arbeidet seg opp til å bli den største industrimannen i Trondheim samt byens rikeste mann. Øien opererte i en periode da mange gamle handelshus gikk over ende, og "de nye menn" kunne overta etter de aristokratiske grossererne i Kjøpmannsgata. Disse hadde hatt både den økonomiske og den politiske makten, men på 1870-tallet var deres epoke over. Adolf Øien var definitivt en "ny mann", men han nådde toppen og ble godtatt av de andre forretningsmennene i byen. Suksessen hans skyldes naturligvis dyktighet og evne til å handle på riktig tidspunkt. Han grunnla dessuten spesialforretningen Øien & Wahl på et tidspunkt da det var stor etterspørsel etter de varene forretningen solgte: byggevarer, pigmenter til maling, sprengstoff og oljer. For å omsette olje bygget han ut et stort nettverk over hele det nordenfjeldske Norge. Etterspørselen etter disse varene økte, og Øien investerte overskuddet i skipsrederi bankaksjer og industri. Senere ble han også storinvestor i stats -og kommuneobligasjoner. Øien var dyktig, og formuen hans vokste hurtig. Dette var vel og bra, men han og hans hustru, Karen, hadde ikke livsarvinger. De bestemte seg derfor for å etterlate pengene til slektninger, venner, ansatte, foreninger, organisasjoner og sist - men ikke minst - til fem fond og stiftelser:
- Generalkonsul Adolf Øiens Donationsfond
- Trondhjems Stipendiefond
- Generalkonsul Adolf Øiens Kapitalfond
- Den Nordenfjeldske Handelshøiskoles fond
- Karen og Adolf Øiens Aldershjems fond
Disse fondene har gitt betydelige bidra til utvikling av Trondheim etter Øiens død. Også i dag spiller de en stor rolle. Vi vet mye om -og har mange kilder til Øiens liv. Han hadde også et rikt og variert privatliv og var en sosialt begavet selskapsmann.
Teksten er hentet fra Adolf Øiens biografi, skrevet av Terje Bratberg.
- 1/1
