Forsamlingshuset Skogheim

Den første etterkrigstida og 1950- og delvis 1960-tallet var storhetstida for Skogheim – og alle andre forsamlingslokaler i landsdelen. Det var et allsidig kulturhus med en rekke aktiviteter: alt fra dansefester, kino og skolens juletrefest til kristen påskeleir og sangerstevner. Skogheim leies også i dag ut som er selskapslokale.

Leie av Skogheim forsamlingshus


Skogheim er godkjent for inntil 90 personer. Byggets interiør og møblement er fra 60-tallet, men utedo og kjøkken er moderne fasilitert. Skogheim kan brukes blant annet til konfirmasjoner, bryllup, gjenforeninger, julebord og lignende.

Møterom i Skogheim:kr. 4.000,-.

Selskap i Skogheim:Kr. 5.500,- (fre – lør eller lør – søn), kr. 8.500,- (fre – søn).

På Skogheim er det lov å medbringe egen mat og drikke, men dersom catering skal benyttes må dette bestilles via vår restauratør, Prima AS. 
Ta kontakt med oss på e-post booking@sverresborg.no eller telefon 73 89 01 00 for mer informasjon.

Arbeidet med å sette opp Skogheim startet omkring 1935 og ble utført på dugnad. Skogeierne ga tømmer som ble hogd og kjørt til Bjørnli sag og høvleri for skjæring og høvling. Tomta ble gravd ut for hånd. Taket var i starten belagt med skifer. Det ble lagt inn elektrisk strøm fra Bjørset kraftstasjon til belysning. Penger ble skaffet gjennom «pakkefester».  Kvinnene i bygda laget pakker med kaker og annet godt. Pakkene ble auksjonert bort og spist i fellesskap etterpå. Ei pengeliste ble sendt rundt i bygda og gaver på alt fra 50 øre til 25 kroner ble gitt.

20. juli 1938 ble det første styret for huset valgt og huset kunne tas i bruk.

Den første etterkrigstida og 1950- og delvis 1960-tallet var storhetstida for Skogheim – og alle andre forsamlingslokaler i landsdelen. Det var et allsidig kulturhus med en rekke aktiviteter: alt fra dansefester, kino og skolens juletrefest til kristen påskeleir, religiøse møter, sangerstevner, underholdning med tryllekunstner, opptreden med Alf Prøysen, skirenn og salongskyting, private jubileum med bryllupsfester og ikke minst basarer. Indremisjonen leide «litjsalen» til religiøse møter med sang og gitarspill. Den største inntektskilden for å kunne drifte huset, kom fra basarer- inntil BINGOEN på 1970 og 1980-tallet overtok som en viktig inntektskilde for å holde hjulene i gang.

På 1950-tallet ble huset dekorert over scenen. Det var maleren Birger Langvik som utførte arbeidet. Langvik var født på Byneset i 1911 og døde i 2001. Langvik var svært produktiv og syklet ofte rundt på Byneset og til Trondheim og solgte maleriene sine. Han hadde utstillinger i Trondhjems Kunstforening i 1937 og 1944. Han hadde lært av kyndige læremestere, bl.a. Roar Matheson Bye.

Bygningen har en typisk planløsning for forsamlingshus fra dette tidsrommet; Storsal med scene, «litjsal», kjøkken og gang med garderobe i overetasjen. Det var vedskjul og utedo i et separat uthus. Bygningen har spor fra ulike tidsperioder.

Museet jobber for at Skogheim igjen skal være en levende arena for ulike aktiviteter og opplevelser. I dag leies Skogheim ut til selskap, og har blitt et populært selskapslokale. 

Forsamlingslokale fra Garli i Soknedal. Bygd av lafteplank på dugnad på 1930-tallet. Det var skolekretsen (Skogen-/Løkli krets), som sto bak oppsettingen. Forsamlingshuset sto ferdig gjenreist i friluftsmuseet på Sverresborg i 2012.

  • 1/3
  • 2/3
  • 3/3