Huset er lite og trangt og malt med jordfarger som kostet lite på 1700-tallet. Takvinkelen til Raudgården er slak noe som er typisk for torvtak. Allerede i 1709 ble det gjort et forsøk på å forby torvtak i byen på grunn av brannfare, men Raudgården fikk ikke steintak før 1790-årene. Museet har valgt å gjenskape bygningen med torvtak.
Huset har vært eid og disponert av lavere sosiale lag i samfunnet, blant annet en enke som var sydame bodde i huset.
Huset ble demontert i 1979 og gjenreist på museet på 1990-tallet. Huset er ikke åpent for publikum.