Meldalstunet Litjbuan

Litjbuan gård fra 1600-tallet var ikke av de mest velstående i bygda Meldal. Nede i bygda var det gårder med mer ruvende bebyggelse, men også småplasser av langt mer beskjeden størrelse.

  •  (Foto/Photo)

Gården er nevnt første gang i 1664, men var ikke nødvendigvis nyryddet den gangen. Den lå i skogsområdene mot Hølonda, øst for Meldalsbygda, og var en såkalt markagard, en utkantgård.

Gården var ikke av de mest velstående. Nede i bygda var det gårder med mer ruvende bebyggelse, men også småplasser av langt mer beskjeden størrelse.

Hvert hus på gården hadde sin egen funksjon, som vanlig var ut hele 1700-tallet. Utviklingen etter 1800-tallet gikk i retning av å bygge flere funksjoner sammen. Her er uthus satt under samme tak, og boligen har karakter av ei stuelån.

Stuelåna
Eldste delen kanskje fra sist på 1600-tallet, påbygginger på 1700-tallet. Stuelåna er tydelig bygd i flere etapper. Fra først av var det en enkel treromsbygning, hvor gangen bare var bygd med bordvegger. Dette huset hadde nok bare én etasje, og det er trolig gårdens første stuebygning. Siden ble det bygd loft over, og så ei nystue på andre siden av gangen, også denne med loft. Huset hadde opprinnelig små blyglassvinduer. Siden ble det satt inn større vinduer med tresprosser. Noen gamle vinduer ble flyttet opp på loftet. En gammel vindusåpning i nystua ble lukket med noen bord utvendig, og med en dør på innsiden ble det et hendig skap. Den andre stua var boligrommet. Her står senga til husbondsfolket, det daglige spisebordet, «skiva», er slått opp på veggen, og grua og matskapet var «kjøkken». I kammerset hadde gammelfolket på gården kårbolig. På loftet var det sengeplass til ungdom og tjenestefolk, og litt varme fikk de gjennom hullet i taket foran grua.

Stabburet
Gårdens eldste hus, underetasjen går kanskje tilbake seint på 1500-tallet, resten av huset fra 1600-tallet.
På Litjbuan er det ett stabbur, mens store gårder kunne ha to, et for korn og et for kjøtt. På Litjbuan oppbevarte de korn og mel nede og salt kjøtt på bursloftet. Alderen på huset ser vi av formen på laftingen, særlig nede der endene av stokkene er formet fint ovale og spisset framover. Buret står på høye stabber satt opp i flate «såletrær», så mus ikke kan komme inn til maten.

Stallen
Trolig bygd på 1700-tallet. Stallen hadde eget høyloft med kjørebru. Her skulle stallhøyet være, det var det beste høyet på gården. Hestene var i arbeid om vinteren og de trengte kreftene godt fôr kunne gi. I stallen var det plass til 3 hester.

Fjøset
Venstre delen kan være fra 1600-tallet, fjøsdelen til høyre er bygd i 1824.
Fjøset er sammensatt av to bygninger. Til venstre står «gammelstallen» som ble brukt som småfehus. Dette huset kan være fra 1600-tallet. Til høyre er fjøset, med rom for 20 dyr. Det er bygd i 1824, som erstatning for et eldre fjøs. Det var høy luftfuktighet inne i fjøs, og derfor hadde laftede fjøsbygninger kort levetid.

Kornlåven
Trolig bygd på 1700-tallet. Låven har en treskelåve i midten og et kornstål på hver side. Om høsten ble kornet skåret og bundet i band. Når det var tørt, ble banda båret inn og lagt i stålene. Om vinteren var det tid til å treske kornet. Da ble det lagt band utover gulvet på treskelåven, og kornene ble slått løs med ei «sluggu». Derfor var det viktig at treskegulvet var jevnt og tett, og det ble ikke kjørt med hest inn på låven. Siden ble kornet sortert og renset med såld og kasting. Det ferdige kornet ble båret på stabburet, halmen lagt i svalene og agnene i underlåven.

Eldhuset
Trolig bydg på 1700-tallet. Dette var gårdens grovkjøkken, brukt til slakt og bakst, klesvask og ølbrygging og andre storarbeider. Dette foregikk i det ene rommet, hvor det var grue, det andre rommet var «masstu», hvor de satte inn melk og melkeprodukter.

Smia
Trolig bygd på 1700-tallet. De aller fleste gården hadde smie. Selv om gårdsredskapene var laget mest av tre, trengtes det bolter og forsterkninger, spiker og kroker. En god gårdbruker skulle i det minste ha innsikt nok til å klare hverdagsreperasjoner.

Badstua
Trolig bygd på 1700-tallet. Badstua var egentlig et tørkehus. Kornet måtte skarptørkes før det kunne males, linet måtte tørkes før tekstilfibrene kunne renses fram, og maltet måtte tørkes før brygginga kom i gang. I badstua er det en stor steinovn uten røykavtrekk. Det som skulle tørkes ble lagt på hjeller. Det ble fyrt kraftig, og gluggene ble stengt. Folk brukte også å henge skinnfeller i badstua. Ei natt i den glovarme røyken renset skinnfellene for lopper og lus.

Havdalsbastua
Badstua kan være fra 1600-tallet. Fra gården Havdal i Rennebu, Sør-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1929.
Badstubading ble innført i Norge tidlig i middelalderen, og først i byene. På landsbygda ble det ikke vanlig skikk før på 1600-tallet. På 1700-tallet ble badstubadingen angrepet av pietistene som syndig, og badingen opphørte. Havdalsbastua er opprinnelig bygd til å bade i, den har hatt brede benker langs veggene, men ble ombygd til tørkehus med en stor kjeller.

Gårdstun, for det meste hus fra 1700-tallet. Fra Meldalsskogen, Meldal, Sør-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1934-37.

Gården er åpen for publikum i sommersesongen, samt ved bestilte omvisninger.

  •  (Foto/Photo)
    1/4
  •  (Foto/Photo)
    2/4
  •  (Foto/Photo)
    3/4
  •  (Foto/Photo)
    4/4