Kystavdelingen

Organisert fiske med utgangspunkt i fiskevær har lange tradisjoner i Norge, helt tilbake til vikingtid. Fiskeværene var krongods gjennom hele middelalderen og fram til begynnelsen på 1700-tallet, da væreiersystemet tok over.  

Museets kystavdeling består av fem bygninger: Rorbua "Havsula" fra Halten, et naust fra Østre Fløan i Skatval, Kråkøystua fra Roan, husmannsstua Steinvikaunet fra Skatval og Bremsetve-stabburet fra Skatval. I naustet finnes flere båter og utstyr. 

Naustet
Storbåtnaust, fra 1800-tallet. Fra Østre Fløan i Skatval, Stjørdal, Nord-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1958.
Naustet sto i ei naustrekke ved «Fløsjøen», hvor 11 gårdbrukere og husmenn rundt i bygda hadde naustene sine. Her var det plass til båter både inne i naustet og i svalene, foruten redskap og utstyr. Fjordfisket var viktig for både gårdbrukere og husmenn.

Kråkøystua
Strandsitterstue, bygd mellom 1737 og 1740. Fra Sør-Kråkøya i Bjørnør i Fosen, Roan. Gjenreist på Sverresborg i 1949-50. 
På Sør-Kråkøya lå et av de eldste handelsstedene langs Trøndelagskysten, grunnlagt på slutten av 1600-tallet. Handelsstedet hadde sin storhetstid i 2. halvdel av 1800-tallet. Da ble denne stua omtalt som bårstue, et hus som vanligvis var bolig for tjenestefolkene. Men her bodde en strandsitter - en kyst-husmann uten jord. Foruten å drive fiske, arbeidet familien på handelsstedet. 

Huset har en gang med kjøkken i midten. Det er en stor bakerovn bak grua. I stua er det bileggerovn, det vil si en ovn som fyres fra grua og har røykavtrekk samme veien. På andre siden av kjøkkenet er det et finstue-kammers uten oppvarming. Over bygningen er det et lavt loft med små vinduer. Noen av disse trekkene er særpregete for gammel bebyggelse langs kysten. 

Steinvikaunet
Husmannsstue fra tidlig på 1800-tallet. Fra Steinvikaunet, Skatval i Stjørdal. Gjenreist på Sverresborg i 1960.
Husmannsplassen lå nede ved stranda, rett innenfor Steinvikholm slott. Bolig og uthus på plassen er sammenbygd i en enhet, en vanlig hustype langs ytterkysten og Trondheimsfjorden på 1800- og inn på 1900-tallet. 
Boligen har stue, kammers og kjøkken, og inngangen er gjennom et bislag og rett inn i stua. Fra kjøkkenet er det dør til fjøsgangen. Innenfor er det et lite fjøs med bås for ei ku, og i enden av huset er det et høyrom. Over det hele er det et loft. Denne måten å bygge opp en plass på, kan være inspirert av de store stuelånene og uthusene på gårdene.
Stueveggene er pusset med "donnik-puss", et mørtel av pisket kalk og leire, blandet med halm, nauthår og tilsatt noe kumøkk for å få den glatt og smidig. Deretter er veggene utstyrt med belistning, og malt. 

Bremsetsve-stabburet
Trolig fra tidlig på 1800-tallet. Fra Bremsetsve på Skatval, Stjørdal. Gjenreist på Sverresborg i 1961. 
Plassen hadde et lite stabbur til oppbevaring av mat. 

«Havsula» Rorbu
Fra 1844 eller tidligere fra Halten i Sør-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg i 1931.
Halten var et av de viktigste fiskeværene på Trøndelagskysten. Når det var sesongfiske i havet, holdt fiskerne til i rorbuer ytterst på kysten, på steder som ellers i året var nesten folketomme, slik at det ble kort vei til fiskefeltene. 

Årstallet 1844 er skåret inn både over døra og over den ene senga, og dette er trolig byggeåret. Huset er enkelt med et eneste burom, hvor folk kokte, spiste og sov, og en skjå, hvor utstyret ble lagret, og hvor de gjorde opp og saltet fangsten. Det var grue i bua, men gruene i rorbuene ble tidlig erstattet med jernovner. Torv var vanligste brensel, og det var lettere å fyre med torv i en ovn.

Det er fire senger i bua, men det kunne rommes to mann i hver. Var det storm og landligge ble trolig dagene lange, og en fisker har skåret inn i veggen over senga følgende melding: » 1863, DEN 5 MARTS, – DET VAR EN STORM AF VEST SAA VI FORMAAR IKKE AT ROE PAA HAVET AT DRAGE OS EN KATTE TIL SPISE».