Smia
De fleste gårder hadde egen smie, gjerne uten vindu. Smiing var i eldre tid basert på erfaring, og det var viktig for smeden å kunne se av fargen på jernet hvor varmt det var, uten at dagslys forstyrret. Utover 1800-tallet ble det vanlig med et lite vindu for å få lys til en arbeidsbenk.
Trolig fra 1700-tallet. Sto på Forbregd i Oppdal, Sør-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1932.
Eldhuset
Eldhuset (masstua) var grovkjøkkenet, for husholdningsarbeider som krevde ekstra plass. I grua var det takke til å steke flatbrød, det ble gjerne gjort for et halvår om gangen. Øl ble brygget til jul og til bryllups, og ofte ble det også brygget tynt sommerøl.
Slaktetiden om høsten varte gjerne både en og to uker. Det skulle lages mat for hele året. Det meste ble saltet og røkt, og det ble laget pølser og blodmat. Men nettopp i slaktetida var det også råd for å få fersk kjøttmat. Så lenge det var tillatt – og enda lengre – var det også i eldhuset det ble brent brennevin.
Trolig bygd tidlig på 1800-tallet. Sto på Forbregd, Oppdal, Sør-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1932.
Grøttestabburet
Dette var et kornbur, med store binger i underetasjen. Det er et ett og velbygget lite stabbur. Enkelte av stokkene er halvkløvninger, men alle er arbeidet til en jevn oval form.
Trolig fra siste del av 1700-tallet. Sto på Grøtte, Oppdal, Sør-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1991.
Innsetstabburet
Mange gårder i Trøndelag hadde to stabbur. Som regel var begge bygd i to etasjer. Små bur i en etasje som dette var nokså sjeldne. Buret er bygd bredere oppe enn nede, særlig på gavlveggene er det lett å se. Dette er gjort helt bevisst, som et arkitektonisk virkemiddel for å forme et elegant og pent hus.
Fra 1607, årstallet er skåret inn i bakveggen. Sto på Innset, Rennebu, Sør-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg 1948.
- 1/1
