Dybvadshammer

Dette er en vanlig husmannsstue fra 1800-tallet, med stue, gang og kammers. I dette tilfelle er det kjøkken der kammerset ofte var. Huset er i to fulle etasjer, og da var det sovekammers på loftet i stedet. I kjøkkenet, som har steinhellelagt golv, er det murt ei grue - hvor kappa går opp i kjøkkenloftet - og på loftet er det laget ei lita grue eller en båspeis i denne kappa. Steingulvet på kjøkkenet er en uvanlig løsning, men kanskje var det praktisk.

Plassen gå lite utkomme, og husmannen hadde «attåtnæring» i form av å være skinnfellmaker/salmaker og skredder. I folketellingen står den siste husmannen (Peter Andreas Halvorsen Dybvadshammeren, f. 1838 – d. 1923) oppført som skredder. Hans far, som var husmann før han, er omtalt som husmann i Stjørdalsboka, Lånke herred, bd. III, s. 685 -686. Det hendte også at de tok inn losjerende på loftet, det ga en ektraskilling. Plassen hørte under Dybvad i Lånke, hvor det i alt var 13 husmannsplasser.
I tillegg til bolighuset var det et lite stabbur og et fjøs/låve-bygg. Besetningen på plassen har nok variert noe. Ved folketellinga i 1865 var det 1 ku, 3 sauer og 3 geiter. Mens i 1875 besto buskapen av 2 kyr, 7 sauer og 7 geiter. I samme periode har de sådd ¼ tønne bygg og mellom 1 ½ og 2 tønner havre samt satt mellom 2 ½ og 3 tønner poteter. 

Museet overtok i sin tid bygningen nærmest komplett med tilhørende møbler og småinnventar/gjenstander. Dette gir et tilforlatelig og troverdig bilde av ei husmannsstue i fra Lånke. Husmannstua ble gjenreist på Sverresborg 1966.

I Dybvadshammer har musene flyttet inn. Musene de koser seg med oste-smuler og leker rundt omkring. Til jul hadde de pakkeverksted og i påska malte de egg. Ta en titt innom Mettes musehus og se hva musene har funnet på nå.