Haltdalen Stavkirke, en døpefont blir til

Sverresborg Museum ønsker å være en folkepark, et åpent museum tilgjengelig for alle. Med en døpefont på plass i Haltdalen Stavkirke er også den nå klar til å ta imot besøkende som ønsker den helt spesielle rammen for de store hendelsene i livet.
Kirka er protestantisk og katolsk vigslet.

  • images.jpg


Da Stavkirken ble flyttet til byen, var den helt ribbet for originalt inventar. 


Kirka har over flere år blitt restaurert, og supplert med portal og dørblad. Hele vestveggen, begge sideveggene i koret og den smale koråpningen er rekonstruksjoner. 

Likevel er betydelige originaldeler bevart gjennom 800 år. 

Med en døpefont på plass muliggjøres kirka til et rom mer brukervennlig og tilgjengelig for flere.

Døpefonten formgis av Thor-Aage Heiberg, Snekkermester og til daglig universitetslektor i NTNUs studieprogram for tradisjonelt bygghåndverk. I tillegg driver han enkeltpersonsforetaket Tradisjonssnekkeriet Heiberg. 

Her forteller han hvordan han jobber med prosjektet:

  • 33130604_234310813788245_8245165614256095232_n.jpg

Stokken er hentet fra Svean i Klæbu. Grunneier Jon Nordsteien, hugget av Håvard Huseby formidlet gjennom Oddmund Aarø ved NDR.

Som bakgrunn for mitt forslag til utforming av ny døpefont til Haltdalen Stavkirke har jeg basert meg på M. B. Solhaugs doktoravhandling «Middelalderens døpefonter i Norge I og II». Det er ingen døpefonter av tre bevart i eller fra Trøndelag som jeg kjenner til. De gjenværende i Norge er i hovedsak fra dalførene og områdene rundt Numedal/Hallingdal/Telemark. Nærmest Trøndelag kan man si er trefonten fra Näs i Jämtland, et område som må sies ha sterke kulturelle felles trekk med Trøndelag. Disse områdene hørte vel også sammen i middelalderen. Sånn sett er det naturlig å se både til de eksisterende norske fontene, og fonten fra Näs ved utformingen av Haltdalen Stavkirkes nye døpefont. Haltdalen Stavkirke kommer fra en fjellbygd med det jeg antar har vært en begrenset økonomi til å utsmykke sin kirke. Kirken er enkel og dermed kan døpefonten også være enkel i formspråket. 

Timeglassformen er kjent i hele norden. Trefonten fra Näs er timeglassformet sammen med 4 av de gjenværende Norske trefrontene. Timeglassformen er klassisk, tidløs og passer godt inn formspråket i den Romanske perioden. Flere av de eldste trefontene er hugget ut av én stamme, eller ett stykke tre. I Norge er alle trefontene laget av furu. 

Selve dåpshandlingen har skjedd i et kar i trefonten. Karet har i de fleste tilfeller vært laget av kleberstein slik det kan se ut, men kobber eller annet metall er også sannsynlig. De færreste av de gjenværende fontene i Norge har lokk bevart, men flere har tydelige spor etter slikt. Med tanke på at dåpsvannet ikke skulle tømmes ut mellom dåpshandlingene men stå i karet taler for bruk av lokk. Trefonten har mest sannsynlig vært tilpasset karet og hatt til hensikt å løfte dette opp i passende høyde. Karet har altså kommet til først.


Gjennomføring

Prosjektet gjennomføres i tre faser:

  • Planlegging, informasjonsinnhenting og finansiering. Tidsplan: Januar-Mai 2018

  • Materialanskaffelse og behandling. Tidsplan: Mars – Juni 2018

  • Bearbeiding og ferdigstillelse. Tidsplan: Juli – Desember 2018

    • 34462812_185054698816632_8102663869299687424_n.jpg
      1/2
    • 33043043_474784049644558_7072922198540812288_n.jpg
      2/2

    Forslag til utforming:

    • Font hugget/skåret ut av ett stykke furutre. Treet plukkes ut spesielt i stedegen skog.

    • Timeglassform. Grunnlag for valgt form og dimensjoner: Hovedformen tas fra Näs, men overflater og profil fra Mæhlum.

    • Høyde ca. 80 cm uten lokk. Største utvendige diameter på kum omlag 60 cm.

    • Kum med slett overflate. Høvlet / skåret middelalderprofil (v-hulkil-v) rundt kummen (Som Mæhlum)

    • Skaft med vulst.

    • Fot med grunne hulkilrenner i vertikal retning. (som Mæhlum)

    • Fonten lages med konisk lokk (som Øye)

    • Tilpasses eksisterende dåpsfat

    • Bearbeiding gjøres med håndverktøy, fortrinnsvis øks, teksle og huggjern.

    • Leveres ubehandlet


    Fonten kan ikke garanteres mot tørkesprekker i treverket, dessverre. Noe så godt som samtlige gjenværende trefonter også bærer preg av. Langsom og skånsom tørk av materialene er nødvendig for å unngå tørkesprekker. For å unngå dette så langt som det er mulig vil jeg borre ut margen av stokken slik at det blir et lite hull tvers gjennom midten. De gamle døpefontene har alle uttappingshull, eller i så fall så er alle de gjennomgående hullene tolket som sådan. På denne måten blir det ingen avvik i forhold til originalene med det gjennomgående hullet. Videre planlegger jeg å hule ut så mye som mulig av stokken både oppe og nede i håp om at det kan bidra til mindre sprekker. 

    Dilemmaet med tidsplanen opp mot utførelse av arbeidene er at jeg vil gjerne jobbe med formen i ferskt virke, altså stokken må være i rå tilstand. Dette gjør bearbeidingen lett og håndterbar. Særlig uthuling av endeved blir vanskelig når treet har fått tørke. Ulempen er at ferskt virke om sommeren tørker fort og kraftig noe som medfører overhengende fare for kraftige tørkesprekker. I tillegg er fersk ved av furu særlig utsatt for angrep av blåvedsopp som farger treet blått, "blåved". Dette har ingen konsekvens annet enn å påvirke det visuelle uttrykket, men av den grunn vil jeg forsøke å hindre dannelse av blåved. Hurtig og luftig tørk hindrer dannelse av blåved, men taler midt i mot behovet for langsom og skånsom tørk for å hindre sprekker. Og – der er vi altså. Dømt for enten det ene eller det andre.

    Lyst til å vite mer om hvordan dåpefonten formgis? Følg Tradisjonssnekkeren på Instagram,og la deg begeistre:

    https://www.instagram.com/p/BjdOwLVgZOd/?taken-by=tradisjonssnekkeren

    • 34010571_2062008897393626_6296472405837611008_n.jpg
      1/2
    • 34756299_1591998714242141_3288136767504384000_n.jpg
      2/2