(Foto/Photo)

Gjenstander

Hva har en likkiste fra 1000-tallet, og en regelbok i skotthyll fra 2000-tallet felles? Begge er viktige kilder om livet i Trøndelag og begge inngår i samlingene ved Sverresborg, Trøndelag folkemuseum.

Museets formål er å ivareta kulturgods fra det trønderske kulturområde, fortrinnsvis fra etter-reformatorisk tid fram til våre dager. De konkrete tingene menneskene har omgitt seg med er uttrykk for deres tanker og meninger, deres livsbetingelser og teknologi. Gjennom gjenstandene kan vi lettere forstå hvordan menneskene levde og virket, og hvorfor de tok valgene de gjorde.

  • Bartekopp (FTT.08717). Bartekopp, eller mustasjekopp, er av porselen og ble gitt museet i gave av A. W. Dahl i 1935. Bartekopper har en liten innsatt plate som skal hindre barten å komme i berøring med drikken. Bartekoppene var i bruk på 1800-tallet og frem til første verdenskrig. De er gjerne litt større enn vanlige kaffekopper. (Foto/Photo)
    1/7
    Bartekopp (FTT.08717). Bartekopp, eller mustasjekopp, er av porselen og ble gitt museet i gave av A. W. Dahl i 1935. Bartekopper har en liten innsatt plate som skal hindre barten å komme i berøring med drikken. Bartekoppene var i bruk på 1800-tallet og frem til første verdenskrig. De er gjerne litt større enn vanlige kaffekopper. (Bilde 1 av 7)
  • Sledehode (FTT.12652). Et stort sledehode i tre. Naturalistisk utført hvor ansiktet er malt. Masken har bladranker som hår- og hodebekledning. Sledehodet er deponert oss av Vitenskapsmuseet og oppgis å være fra Huseby, Skaun i Trøndelag. (Foto/Photo)
    2/7
    Sledehode (FTT.12652). Et stort sledehode i tre. Naturalistisk utført hvor ansiktet er malt. Masken har bladranker som hår- og hodebekledning. Sledehodet er deponert oss av Vitenskapsmuseet og oppgis å være fra Huseby, Skaun i Trøndelag. (Bilde 2 av 7)
  • Patronhylse (FTT.58793). Hylsene ble funnet under utgraving i brønnen på borgplatået i 2014-2016. De er fra andre verdenskrig, produsert i Tyskland i perioden 1936-1945. Patronhylsene tilhører en 37mm luftvernskanon. (Foto/Photo)
    3/7
    Patronhylse (FTT.58793). Hylsene ble funnet under utgraving i brønnen på borgplatået i 2014-2016. De er fra andre verdenskrig, produsert i Tyskland i perioden 1936-1945. Patronhylsene tilhører en 37mm luftvernskanon. (Bilde 3 av 7)
  • Trepanasjonsutstyr (FTT.18757). Et lakkert treskrin med messinghank på lokket. Innvendig er det trukket med rød fløyel, og i lokket er det limt en merkelapp av papir med trykt tekst: «CHARRIERE Paris Fabricant d'instruments de Chirurgie». Skrinet inneholder trepanasjonsutstyr, blant annet kirurgiske bor og sag/kniv. Trepanasjon er en kirurgisk åpning av særlig kraniet ved hjelp av et bor. (Foto/Photo)
    4/7
    Trepanasjonsutstyr (FTT.18757). Et lakkert treskrin med messinghank på lokket. Innvendig er det trukket med rød fløyel, og i lokket er det limt en merkelapp av papir med trykt tekst: «CHARRIERE Paris Fabricant d'instruments de Chirurgie». Skrinet inneholder trepanasjonsutstyr, blant annet kirurgiske bor og sag/kniv. Trepanasjon er en kirurgisk åpning av særlig kraniet ved hjelp av et bor. (Bilde 4 av 7)
  • Armbånd (FTT.17365). Armbånd laget av brunt menneskehår. Hårarbeid er kunsten å lage smykker og andre dekorative gjenstander av menneskehår. De hårarbeidene som er utstilt her stammer fra 1800-tallet. Hårgjenstander i norske museumssamlinger viser at skikken med hårarbeid (smykker og bilder) var utbredt. Hårsmykker ble båret både av kvinner og menn. Skikken døde ut etter 1. verdenskrig. (Foto/Photo)
    5/7
    Armbånd (FTT.17365). Armbånd laget av brunt menneskehår. Hårarbeid er kunsten å lage smykker og andre dekorative gjenstander av menneskehår. De hårarbeidene som er utstilt her stammer fra 1800-tallet. Hårgjenstander i norske museumssamlinger viser at skikken med hårarbeid (smykker og bilder) var utbredt. Hårsmykker ble båret både av kvinner og menn. Skikken døde ut etter 1. verdenskrig. (Bilde 5 av 7)
  • Brudekjole (FTT.00207). Kjole med lange ermer, og med skjørt og liv i ett. Gitt til museet av lærer Engel Mesloe, Oppdal. Denne kjolen er den aller første tekstile gjenstanden som ble tatt inn i museets samling, og er nå snart 200 år gammel. (Foto/Photo)
    6/7
    Brudekjole (FTT.00207). Kjole med lange ermer, og med skjørt og liv i ett. Gitt til museet av lærer Engel Mesloe, Oppdal. Denne kjolen er den aller første tekstile gjenstanden som ble tatt inn i museets samling, og er nå snart 200 år gammel. (Bilde 6 av 7)
  • Elgmøblement (FTT.18903, FTT.18904 og FTT.18905). Et møblement laget av deler av elg. Bordet består av lakkert furuplate med tre elgføtter som ben og med elghorn plassert som sprosseverk. Møblene ble kjøpt i pelshandler I. M. Bruns «souvenirforretning» i en av bryggene i midtbyen rundt 1915. Møblene skulle stå i en nybygd hytte i Bymarka. Møblementet luktet en del, så derfor måtte de etter hvert kvitte seg med det (opplysninger fra giveren). (Foto/Photo)
    7/7
    Elgmøblement (FTT.18903, FTT.18904 og FTT.18905). Et møblement laget av deler av elg. Bordet består av lakkert furuplate med tre elgføtter som ben og med elghorn plassert som sprosseverk. Møblene ble kjøpt i pelshandler I. M. Bruns «souvenirforretning» i en av bryggene i midtbyen rundt 1915. Møblene skulle stå i en nybygd hytte i Bymarka. Møblementet luktet en del, så derfor måtte de etter hvert kvitte seg med det (opplysninger fra giveren). (Bilde 7 av 7)

I samlingene til museet finnes over 100 000 enkeltgjenstander. Vi har for eksempel smykker av ekte menneskehår, belgisk minirevolver fra utgravninger i brønnen på borgplatået, uåpnede vinflasker fra tyskernes opphold på Sverresborg under krigen, møbelsett av utstoppede elgføtter, tablå fra Petrusjka figurteater, skivetelefon og datamaskiner, julepynt, gateskilt og en brudekjole av fallskjermsilke.

Museet skal sikre seg representative bygninger og gjenstander og sørge for forsvarlig oppbevaring og vedlikehold av disse. Av alle gjenstandene museet har, er omtrent 5000 til enhver tid tilgjengelig for publikum, i friluftsmuseet og i faste og midlertidige utstillinger. Vi legger også kontinuerlig foto og opplysninger om gjenstander ut på digitaltmuseum.

Samlingene er studiesamlinger. Gjenstandsforskning bygger på et studium av likheter og forskjeller ved gjenstander, hvordan de er laget, spor etter bruk, dekorasjoner, materialbruk og tekniske løsninger. Ved dette går det an å få informasjon om menneskene bak gjenstandene og om kulturen deres. Gjenstandsforskning spenner over et vidt spekter. Særlig rikholdig er samlingene av trøndersk folkekunst, treskjæring, rosemaling, smiing og tekstiler. Museet forvalter også store samlinger knyttet til skibruk, barn og ungdoms oppvekst og en rekke håndverk.

Sverresborg forvalter en rekke spesialsamlinger som inngår i museets hovedsamling:

Farver Schjølbergs trykkblokker

Objekter fra lege- og tannlegekontor og gjenstander fra E.C. Dahls fødselstiftelse.

En figurteatersamling som også inneholder dokumentasjon på hele Petrusjka teaters virksomhet.

En døvehistorisk samling inkludert blindehistorisk materiale.

En stor skisamling som bygger på samlingen fra Trondhjems Skiklub.

En betydelig samling av mangeltre, ølboller og ølkanner deponert fra Vitenskapsmuseet.

Nordenfjeldske skolemuseum en av de mest komplette skolehistoriske samlingene i landet.

Barnehagehistorisk samling.

En betydelig fanesamling fra Arbeiderbevegelsens arkiv i Trøndelag og andre fanetyper av forskjellige lag og foreninger.

Speiderdrakter, faner og friluftsutstyr fra speiderlag i Trøndelag.

Trondhjem Sjøfartsmuseums samling av båtmodeller, fiskeriredskaper og andre sjøfartshistoriske gjenstander.

Møbler, innbo og personlige gjenstander fra bygdene i Trøndelag – bruksgjenstander og folkekunst.

Kjøretøyer i form av vogner, sleder, biler og sykler.

Håndverksredskaper og jordbruksredskaper er også godt representert i samlingen.

 (Foto/Photo)

Utstillinger