Sverresborg
FOTO: DINO MAKRIDIS / FOTO: DINO MAKRIDIS
FOTO: DINO MAKRIDIS
  •  (Foto/Photo)

Hva har en likkiste fra 1000-tallet, og en regelbok i skotthyll fra 2000-tallet felles? Begge er viktige kilder om livet i Trøndelag, begge inngår i samlingene ved Sverresborg og begge stilles ut i utstillingen «Bevare meg vel».

I samlingene finnes over 100 000 enkeltgjenstander og i «Bevare meg vel» vises rundt 1500 av disse frem, noen for første og kanskje eneste gang. Utstillingen er på mange måter nåtidens raritetskabinett. Noen av disse raritetene er smykker av ekte menneskehår, belgisk minirevolver fra utgravninger i brønnen på borgplatået, uåpnede vinflasker fra tyskernes opphold på Sverresborg under krigen, møbelsett av utstoppede elgføtter, tablå fra Petrusjka figurteater, skivetelefon og datamaskiner, julepynt, gateskilt og en brudekjole av fallskjermsilke.

  •  (Foto/Photo)
    1/1

Sverresborg Trøndelag Folkemuseums formål er å ivareta kulturgods fra det trønderske kulturområde, fortrinnsvis fra etter-reformatorisk tid fram til våre dager.

 (Foto/Photo)

Utstillingen "Bevare meg vel" trekker frem et utvalg fra samlingene. Her er ti av 1200 stoler. 


Museenes magasiner kan for mange fremstå som en mystisk og mørk kjeller fylt med gamle og nedstøvede gjenstander. I utstillingen er magasinene flyttet opp i lyset for å gi publikum innblikk i samlingenes mangfold og bevaringsarbeidet som gjøres bak scenen.

 (Foto/Photo)

Samlingene

Et museum er en offentlig eller privat institusjon som rommer en systematisk samling av gjenstander og som er tilgjengelig for allmennheten. Samlingene av gjenstander er museets ryggrad. De konkrete tingene menneskene har omgitt seg med er uttrykk for deres tanker og meninger, deres livsbetingelser og teknologi. Gjennom tingene kan vi lettere forstå hvordan menneskene levde og virket, og hvorfor de valgte som de gjorde.

Kulturhistoriske museer samler på gjenstander som forteller om den kulturen de er satt til å forvalte. Innsamling ved slike museer kan være basert på geografi, statlige etater, ulike næringer og spesielle tidsepoker.

Til enhver tid er flere tusen gjenstander fra samlingen utstilt i faste eller temporære utstillinger, i husene i friluftsmuseet eller gjennom levende formidlingsaktiviteter. Utstillingene forteller store og små historier fra livet i Trøndelag og omverdenen, belyser bestemte tema, viser håndverk og teknologisk utvikling.

  • Sverresborg har den største samlingen av trykkblokker på mer enn 1200 stykker. Mange av disse blokkene kom fra Schjølberg i Trondheim på grunn av at hele «farverigården» ble flyttet til museet tidlig på 1960-tallet. FOTO: DINO MAKRIDIS (Foto/Photo)
    Sverresborg har den største samlingen av trykkblokker på mer enn 1200 stykker. Mange av disse blokkene kom fra Schjølberg i Trondheim på grunn av at hele «farverigården» ble flyttet til museet tidlig på 1960-tallet. FOTO: DINO MAKRIDIS

Samlingsforvaltning er en kjerneaktivitet for museet. Dette omfatter innsamling, bevaring, dokumentasjon, registrering og tilgjengeliggjøring av samlingene.

Sverresborg Trøndelag Folkemuseums innsamlingsplan kategoriserer samlingene under tre hovedpunkter: 
-Barn og unge
-Hus og innbo
-Fiske, sjøfart, handel og næringsvirksomhet.

Sverresborg bevarer en rekke spesialsamlinger som inngår i museets hovedsamling. Spesialsamlingene er donert eller deponert fra forretninger, foreninger eller privatpersoner og representerer spesielle tema som helse, skole, idrett eller næringsliv.

  • Gjenstandene i samlingen spenner nærmere 1000 år i tid. Fra 1000-tallet til 2000-tallet. Samlingen er svært variert i omfang, fra hele bygninger og skip til småobjekter som smykker og leker. Bildet viser et utvalg fra skolesamlingen museet innehar. FOTO: DINO MAKRIDIS (Foto/Photo)
    Gjenstandene i samlingen spenner nærmere 1000 år i tid. Fra 1000-tallet til 2000-tallet. Samlingen er svært variert i omfang, fra hele bygninger og skip til småobjekter som smykker og leker. Bildet viser et utvalg fra skolesamlingen museet innehar. FOTO: DINO MAKRIDIS

Museets inntakskomite vurderer hvert enkelt inntak veldig nøye i forhold til aktualitet og representativitet samt hva som finnes i samlingen fra før slik at inntaket til samlingene holdes på et minimumsnivå. I tillegg til gaver til samlingene mottar museet også bruksgjenstander til bruk i formidlings- og publikumsaktiviteter.

Om du har gjenstander som du kunne tenke deg å donere til museet, ber vi deg lese mer om dette her: 

 (Foto/Photo)

Konservering

Den fysiske bevaringen av gjenstandene sikres med konservering. Konservering handler om å fryse objektet i tid, å forsinke den naturlige nedbrytingen av materialet gjenstanden er laget av. Hvordan gjenstanden konserveres avhenger av materiale, sammensetning, tilstand, alder og om gjenstanden skal brukes til utstilling eller formidling, eller lagres i magasin.

Forebyggende konservering sikrer gjenstanden tilpasset og riktig oppbevaring, rengjøring, innpakning og klimaregulering for å forsinke nedbrytingen så mye som mulig.

Aktiv konservering kan omfatte rengjøring, reparering og restaurering for å sikre gjenstanden best mulige forhold til bevaring i lang tid.

Konserveringsmetoder utvikles stadig i takt med kunnskap om kjemi og nedbryting. Metoder som ble brukt for 100 år siden har vist seg i noen tilfeller å være skadelig for gjenstanden på lang sikt, og fører til at de må rekonserveres med moderne metoder.

  • Gode oppbevaringsforhold er det viktigste for bevaring og forebyggende konservering av gjenstandssamlingen på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Bildet viser før og etter konserveringsarbeidet. (Foto/Photo)
    1/1
    Gode oppbevaringsforhold er det viktigste for bevaring og forebyggende konservering av gjenstandssamlingen på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Bildet viser før og etter konserveringsarbeidet.

Vi har spurt museets konservatorer og museumsdirektør om hvilke gjenstander i "Bevare meg vel" som er deres favoritt. Les om disse videre nedover. Besøk utstillingen i museets åpningstider for å finne din favoritt. Barn og unge kan også løse en rebus-løype i utstillingen.



Bartekopp (FTT.08717)

  • FOTO: DINO MAKRIDIS (Foto/Photo)
    FOTO: DINO MAKRIDIS

Bartekopp, eller mustasjekopp, er av porselen og ble gitt museet i gave av A. W. Dahl i 1935. Bartekopper har en liten innsatt plate som skal hindre barten å komme i berøring med drikken. Bartekoppene var i bruk på 1800-tallet og frem til første verdenskrig. De er gjerne litt større enn vanlige kaffekopper

"Ut fra egne opplevelser kan jeg bekrefte at en ren og velstelt bart er mye mer attraktiv enn en bart full av fermenterte te-, kaffe- og melkerester. Det er på tide at bartekoppen løftes fram og får sin Renaissance blant hipstere og andre bebartete Trøndere"
- Objektkonservator Ina Neese

Sledehode (FTT.12652)

  • FOTO: DINO MAKRIDIS (Foto/Photo)
    FOTO: DINO MAKRIDIS

Et stort sledehode i tre. Naturalistisk utført hvor ansiktet er malt. Masken har bladranker som hår- og hodebekledning. Sledehodet er deponert oss av Vitenskapsmuseet og oppgis å være fra Huseby, Skaun i Trøndelag.

«Sledehoder ble plassert på sledene for å holde det onde borte. Det var ingen lys på sledene, og på turer i mørket trodde man at sledehodene passet på. Som en slags skytsengel. Vi har syv sledehoder i vår samling. Dette er det eneste menneskehodet. Han gjør meg blid og glad».
- Malerikonservator Lisa Monner

Patronhylse (FTT.58793)

  • FOTO: DINO MAKRIDIS (Foto/Photo)
    FOTO: DINO MAKRIDIS

Hylsene ble funnet under utgraving i brønnen på borgplatået i 2014-2016. De er fra andre verdenskrig, produsert i Tyskland i perioden 1936-1945. Patronhylsene tilhører en 37mm luftvernskanon.

"Disse gjenstandene er en påminnelse om at Sverresborg har en egen historie ved siden av folkemuseets historie. Historie som er en vesentlig del av byens, regionens og landets historie".
- Museumsdirektør Brynja Bjørk Birgisdottir

Trepanasjonsutstyr (FTT.18757)

  • FOTO: DINO MAKRIDIS (Foto/Photo)
    FOTO: DINO MAKRIDIS

Et lakkert treskrin med messinghank på lokket. Innvendig er det trukket med rød fløyel, og i lokket er det limt en merkelapp av papir med trykt tekst: «CHARRIERE Paris Fabricant d'instruments de Chirurgie». Skrinet inneholder trepanasjonsutstyr, blant annet kirurgiske bor og sag/kniv. Trepanasjon er en kirurgisk åpning av særlig kraniet ved hjelp av et bor.

«Det er litt galgenhumor i at dette kirurgiske trepansettet, som blant annet er til for å borre hull i hodeskaller, ble funnet på loftet i Rådhuset og gitt oss i gave fra Trondheim kommune».
- Magasinforvalter Tore K. Albertsen

Armbånd (FTT.17365)

  • FOTO: DINO MAKRIDIS (Foto/Photo)
    FOTO: DINO MAKRIDIS

Armbånd laget av brunt menneskehår. Hårarbeid er kunsten å lage smykker og andre dekorative gjenstander av menneskehår. De hårarbeidene som er utstilt her stammer fra 1800-tallet. Hårgjenstander i norske museumssamlinger viser at skikken med hårarbeid (smykker og bilder) var utbredt. Hårsmykker ble båret både av kvinner og menn. Skikken døde ut etter 1. verdenskrig.

«Jeg valgte et hårarbeid fordi det er fint og ekkelt på samme tid. Det er utrolig fint håndarbeid, men ekkelt at det er gjort av menneskehår. At jeg valgte akkurat dette arbeidet er at vi vet hvem sitt hår det er og hvem som laget det (Valborg Aslaksen 1834-1914 laget det av eget hår da hun var ung pike). For meg blir gjenstanden mer «levende» når man vet hvem sitt hår det er».
- Registrator Live Norderval

Brudekjole (FTT.00207)

  • FOTO: METTE MASKE (Foto/Photo)
    FOTO: METTE MASKE

Kjole med lange ermer, og med skjørt og liv i ett. Gitt til museet av lærer Engel Mesloe, Oppdal, som om gjenstanden meddeler følgende: Jeg fik i 1914 gjenstanden foræret på gaarden Riise i Opdal av Dorthea Riise sammested, som gave til museet. Giversken fortalte mig ved denne leilighet om gjenstanden: «Jeg har kjøpt kjolen for ca. 20 år siden paa en auktion paa gaarden Gissingerhaug i Opdal efter «Spaarkari». Denne «Spaarkari» var bosat paa Gissingerhaug, og denne kjole hadde hun brukt som brud paa nevnte gaard ca. 1830-1840 årene. Kjolen er ikke forandret i den tid jeg har eiet den ialfald». Nævnte "Spaarkari" var død før jeg kom til Opdal, men jeg har hørt meget tale om henne der. Det berettes at hun drev meget paa med at spaa i kort for folk i Opdal. Jeg har talt med mange folk i Opdal som har latt sig spaa av hende".

«Denne kjolen er den aller første tekstile gjenstanden som ble tatt inn i museets samling, og er nå snart 200 år gammel, noe som er interessant i seg selv. Jeg liker kjolen både på grunn av det fine mønsteret, det fargede stoffet og snittet er også fint med vide ermer og stort skjørt. At kjolen er brukt som brudekjole syns jeg også er litt artig. Alle brudekjoler er jo hvite, er de ikke? At vi vet at denne var brukt av «Spaarkari» som var kjent for å spå i kort for folk i Oppdal, gjør det hele ekstra interessant».
- Papirkonservator Mette Maske

Elgmøblement (FTT.18903, FTT.18904 og FTT.18905)

  • FOTO: DINO MAKRIDIS (Foto/Photo)
    FOTO: DINO MAKRIDIS

Et møblement laget av deler av elg. Bordet består av lakkert furuplate med tre elgføtter som ben og med elghorn plassert som sprosseverk. Møblene ble kjøpt i pelshandler I. M. Bruns «souvenirforretning» i en av bryggene i midtbyen rundt 1915. Møblene skulle stå i en nybygd hytte i Bymarka. Møblementet luktet en del, så derfor måtte de etter hvert kvitte seg med det (opplysninger fra giveren).

«Mitt første møte med elgmøblene var i 1996 i forbindelse med et fotoopptak. De gjorde inntrykk. Vulgært og vakkert på samme tid. Smil og gåsehud og litt ekkelt? Et tidsvitne fra ei fordums tid. Kanskje et bestillingsverk til en hyttedekorasjon, eller et bekreftelsesbehov for storjegeren? De bærer utvilsomt en historie som gjør de verdt å ta vare på og vise frem».
- Avdelingsleder bevaring og fotograf Dino Makridis

Digitalt museum er museenes felles utstillingsvindu og der kan du utforske samlingen på Sverresborg og andre kulturhistoriske museer i Norge. Der publiseres museumsgjenstander med foto, katalogtekst og annen tilgjengelig informasjon. Søk i samlingene til Sverresborg her: