Karen Emilie Øien (1851 - 1918) var en av de to døtrene til den velstående rentieren Jens Evensen og hustru Marit. Hun var eldst av tre søsken. Hennes bror var handelsmann Peter Edvard Evensen, og søsteren den ugifte Marie Evensen. Jens Evensen var født på Støren og bodde i St. Olavs gate 7. Han hadde virket som handelsmann og var velstående. Peter Edvard Evensen hadde åtte barn. Av disse var fem døtre i live i 1918. Adolf Øien etterlot kr. 40.000,- til hver av disse, altså tilsammen kr. 200.000,-. Dette ga Karen Øiens brordøtre en god start i livet.
Adolf Øien og Karen giftet seg 10. juni 1882. Leiligheten deres lå senere i Prinsens gate 4 B. dette var den gang Trondheims fineste adresse. Adolf ga Karen en rekke smykker, disse var flotte å se på, men ikke nødvendigvis svært kostbare. Karen var musikalsk og spilte gjerne klaver. Ofte foregikk dette ved firehendig spill sammen med enkefru Heiberg. De underholdt med klaverspill ved både store og mer intime sammenkomster. Karen måtte imidlertid slutte med spillingen, da en snikende og deformerende leddgangs-revmatisme etterhvert gjorde dette umulig.
Hun var sykelig og holdt i stor grad senger. Hun led av revmatoid artritt (leddgikt) og hadde lungetuberkulose. For å motvirke at giktsykdommen totalt skulle forkrøple fingrene, lå hun med champagnekorker i hendene. Hun var i sine senere år sterkt plaget av tuberkulosen og hostet mye blod. Enda på 1960-tallet fantes det kister med blodige håndklær i tilknytning til hennes soveværelse. Tuberkulosen ble årsaken til hennes død.
Hun beskrives som en stillfarende og fredfull dame. Dette i sterk motsetning til hennes dominerende, dynamiske og livsglade mann.
Teksten er hentet fra Adolf Øiens biografi, skrevet av Terje Bratberg.
- 1/2
- 2/2
