Direktørens nyttårsbrev

Med direktørens nyttårsbrev ønsker Sverresborg alle sine venner et riktig godt nyttår! Vi har lagt et begivenhetsrikt år bak oss. Nå ser vi fram til å skape mange gode opplevelser, glede og undring for store og små i det nye året!

  • Nyttarsbilde_Oppdalstunet.JPG

Godt nytt år!

På Sverresborg hilser vi det nye året velkommen med et innholdsrikt og variert program som vi håper vil glede mange! Det er viktig for oss at byens store folkemuseum skal være en naturlig møteplass både for byens befolkning og tilreisende. Et sted for opplevelse av fellesskap og forankring -  for glede, undring og ettertanke. Et museum som er relevant i sin tid, og tar opp tidens store spørsmål og tema. For oss er det viktigere å være et museum for noen enn om noe. Vi ønsker med vårt program å nå ut til et bredt publikum - også de som i utgangspunktet ikke er opptatt av museer. For å lykkes er vi ikke minst avhengig av gode samarbeidspartnere  - og her føler vi oss privilegerte!

Noen smakebiter fra årets program:

Folkefest og folkemuseum hører sammen! Vi er så stolte av at vi de 2 første ukene i august 2018 kan invitere til stor folkefest! Anslagsvis 70.000 mennesker vil innta Sverresborg disse dagene – og kunne glede seg over knallsuksessen «Slaget på TeStiklestad», nå innenfor rammen av en festival – «Toillsokkfestivalen», og store, kjente internasjonale artister på scenen. Det at de fleste konsertene allerede var utsolgt før jul og at Spelet i et par uker før jul hadde forhåndsolgt nærmere 6000 billetter, sier noe om interessen. Vi er stolte over å kunne bidra til gode kulturopplevelser i byen vår, til glede for folk og ikke minst de synergiene det gir for næringslivet. Målet for oss som folkemuseum er å være en del av byens puls.

Et folkemuseum skal by på et bredt spekter av kulturopplevelser, og som Trøndelag folkemuseum skal vi fortelle noe om historien til folket som har levd- og lever i Trøndelag. Museet har siden grunnleggelsen i 1909 hatt et bredere fokus enn mange andre folkemuseer, hvor bondekulturens mange laftede og tjærebredde hus har fått dominere. Som det første museum i landet inkluderte Sverresborg i 1935 samisk kultur i sitt satsningsområde. Tidlig hadde museet også et likeverdig fokus på Trondheims bykultur og Trøndelags bondekultur. For oss er det viktig å forsterke prosessen med å sy historiens mangfold inn i vårt museumsområde, formidle den historien som faktisk var, og ikke den som ble skrevet av nasjonsbyggerne. Mye gjenstår før vi kan si at museet speiler den sammensatte trønderske kulturen og kulturhistorien, men vi er i godt i gang.

Ved de fleste friluftsmuseene har den rike kystkulturen i Kyststaten Norge kommet helt i skyggen av 1800-tallet og det tidlige 1900-tallets forherligelse av innlandets bondekultur. Så også på Sverresborg. Her åpner det seg nå nye muligheter innenfor samarbeidet i MIST (Museene i Sør-Trøndelag) hvor vi i sammen med vårt søstermuseum Kystens Arv har spennende prosjekter på gang.

Den samiske nasjonaldagen  - 6. februar -  har i en årrekke vært feiret på Sverresborg. Under Tråante, det samiske jubileumsåret 2017, hadde Sverresborg en sentral rolle i markeringen. Utstillinger, kåserier, skoleprogram m.m. samlet mange mennesker på museet denne våren. Desto større var skuffelsen da Trondheim kommune kronet jubileumsåret med avslag på museets søknad om etablering av en ny, god læringsarena for samisk kultur i museets utmarksområdet, Dyrborgskogen. Etableringen forutsatte en utvidelse av museets inngjerdede område, innenfor museets eget område – noe kommunen ikke ville godkjenne.

Utviklingen av museets Byavdeling har imidlertid fått bred støtte, både fra Kulturdepartementet, næringsliv og fonds. Byavdelingen fylles årlig med nytt liv og gode Trondheimshistorier.

Formidlingen av det nye flerkulturelle samfunnet er en viktig oppgave for museer over hele Norge. Vi mener at fortidens flerkulturelle Norge også må formidles og tydeliggjøres med like stort fokus. Dette for å gi de historiske minoritetsgruppene en rettmessig oppreisning for over 100 år med eksklusjon fra det fellesskapet som museene skal speile.

I 2018 er et av de viktige prosjektene vi jobber med en rekonstruksjon av en jødisk manufakturforretning i Byavdelingen. Butikken skal formidle hvordan jødene i Trondheim, ved forrige århundreskiftet, transformerte slummen i Nerbyen til en av byens mest pulserende næringsområder for manufakturhandel og produksjon. Det å synliggjøre dette som begynnelsen på en ikke-kristen innvandring til Trondheim er absolutt innenfor satsningsområdet til hva et folkemuseum skal holde på med. Historien skal gis sin rettmessige plass som en del av vår byhistorie og synliggjøre det kulturelle mangfoldet i byhistorien, som jødene på mange måter var de første aktørene i. Historien viser hvordan eiendomsløse og forfulgte innvandrere ikke bare bygde opp velstand for seg selv, men skapte sysselsetting for sine naboer og formet sine omgivelser etter tidens idealer. Det er fortsatt behov for å styrke kunnskapen om jødisk historie, antisemittisme og fordommer mot andre minoriteter blant annet i skolen, og en del av dette prosjektet blir utvikling av gode undervisningsopplegg.

Mye annet vil også prege 2018. Takket være bred støtte fra byens næringsliv, er nå «Den Coldevin-Rosenvingeske samling», en unik samling av byprospekter og portretter tilbake i Trondheim. De aller fleste av Rosenvinges (1804-1827) bilder ble laget i Trondheim og er av spesiell interesse her. Ved siden av sin kunstneriske kvalitet, ligger det store kulturhistoriske, topografiske og personalhistoriske verdier i disse bildene. 11. mars åpner vi en stor utstilling som viser hele samlingen. Utstillingen følges opp med et innholdsrikt program som speiler Gullalderen i Trondheim, 1760 - 1860. En periode som er godt representert i museets Byavdeling med blant annet Hans Nissengården, Gramgården, Nattmannshuset og ikke minst rikholdige samlinger.

I oktober åpner Adolf Øiens leilighet i Løveapotekets andre etage i Byavdelingen. Dette takket være god støtte fra Adolf Øiens fond. Her møter vi Trondheims fremste næringsdrivende i perioden 1895-1918 og en av byens største legatstiftere.

Og mens stadig nye trønderske skiløpere gjør seg gjeldene - intensiveres også arbeidet med etablering av en ny skiutstilling i museet.

Mye tyder nå på at de arkeologiske undersøkelsene av kong Sverres borg, landets første kongeborg, fortsetter i 2018. Vi har store forventninger til at undersøkelsene vil bringe for dagen ny og viktig kunnskap om dette sentrale kulturminnet.

Fra borgplatået er det godt utsyn over Trondheimsfjorden, Midtbyen og Strinda.  Sverresborg ble dermed et sentralt sted også for de tyske okkupasjonsmakter som under siste verdenskrig hadde planer om å gjøre «Drontheim» til hovedbase for den tyske marinen i Nord-Atlanteren. Da Norge ble angrepet av tyske invasjonsstyrker 9. april i 1940, kom krigen også til Sverresborg. Allerede kl. 06.30 samme dag inntok 12 tungt bevæpnede tyske soldater området. Den tyske okkupasjonsmakten omskapte borgen og museet til et enormt festningsanlegg, etablerte flere sentrale kommandoposter, store bunkersanlegg og kanonstillinger. Tiden er inne for også å berette denne dramatiske historien som skjuler seg i de til nå tause sporene som fortsatt kan sees i museumsanlegget og i området rundt.

Om få år er 2018 historie. Hvis friluftsmuseene ikke utvikler seg blir de stående som romantiske, men foreldede monumenter over en svunnen tid. Skal våre museer være relevante og interessante må vi følge med i tiden og skape fornyelse. Det gjelder også Sverresborg -  et av landets største folkemuseer -  en kunnskaps- og opplevelsesoase for de 250.000 menneskene som årlig besøker museets anlegg, og ikke minst de 30.000 barn og unge som årlig deltar i ulike undervisningsopplegg.  

Vårt mål for det nye året er å videreutvikle museet til en enda bedre møteplass for byens befolkning og tilreisende, et sted hvor en kan bygge kunnskap og samle minnerike opplevelser, være frivillig i meningsfulle aktiviteter og sosiale samvær, møte kjente internasjonale artistene på scenen, kort sagt tilrettelegge for et bredt spekter av kulturopplevelser.

Velkommen til Sverresborg!

Museumsdirektør Torunn Herje