Taverns historie

  • FTTF.SCH.000191.JPG

Før flyttingen til Sverresborg sto Tavern nede ved det gamle Slaveriet på Brattøra - helt ut mot elven og fjorden. Gjennom de første 100 år av sin historie tjente gården som fergemannsbolig. Dens eldste del ble bygget i 1739.

Vertshustradisjonen er like gammel som gården selv. Offentlig utsjenkning har neppe funnet sted før 1766, da ferjemannen for første gang svarte skatt for "Øltap", men vi vet at han helt fra han flyttet inn har latt passasjerer losjere hos seg.

Det var bare hovedbygningen som ble reist i 1739; gårdens øvrige deler tilkom i løpet av 1700-tallets siste del og de første tiår av det følgende århundre.

Hovedbygningens oppførelse ble bekostet av kjøpmann Hans Nissen Lysholm, men han skulle ikke bruke huset selv. Da han kjøpte tomten, hadde han måttet forplikte seg til å bygge et hus for ferjemannen, Joen Stephensen Stødt, som var av små kår og ikke hadde råd til å bygge selv.

Huset ble, etter datidens forhold, både stort og staselig, og leien ble naturligvis alt for høy for ferjemannen, som snart klaget sin nød for myndighetene. Lysholm kommenterte med at leien ikke var høyere enn rimelig, og at han selv kunne overta tjenesten hvis ferjemannen ikke kunne betale. Det er tydelig at Lysholm så penger i virksomheten og lot huset bygge med henblikk på at han selv skulle ta det i bruk, men ferjemannen fikk myndighetenes medhold og ble boende til sin død i 1750. Samme år døde også Lysholm, og ved skrifteoppgjøret etter ham kjøpte Støts enke, Maren, huset på auksjon.

I 1765 overtok styrmann Peder Jansen tjenesten etter at det siden Stødts død hadde vært en delveksling. Han var visstnok den første som drev utsjenking av øl på Tavern.

Ferjemannenvirksomhet var etterhvert blitt ganske omfattende. I tillegg til fergingen drev han føringsbåttrafikk og ydet hjelp når skip skulle slepes opp i elven.

Etter Jansens død i 1787 passet enken tjenesten inntil hennes svigersønn, den danske skipper Christian Jacobsen Cramer, overtok i 1798. Foruten å drive som ferjemann, var han også noen år i kongelig tjeneste. Vertshusvirksomheten la han visstnok ned etter noen få år.

Cramer døde som en velbemidlet mann i 1839. Med ham forsvant fergemannsembedets utøvere fra Tavern, men de fortsatte å ha sitt tilhold på Brattøra.

I 1840 kjøpte Madame Ingeborganna Levanger gården. Hun gjenopptok verthustradisjonene, og det er trolig hun som har gitt gården navnet Tavern.

Brannen i 1841,som ødela all bebyggelse nord og øst for Stiftsgården, helt bort til Kjøpmannsgaten, innledet en glansperiode for hennes etablissement. Gjennreisningsarbeidene trakk en mengde håndverkere til byen, og Tavern ble et meget populært sted blant disse.

Fru Levanger hadde gården til 1850.

Den merkeligste av gårdens eiere fra århundrets annen halvdel var nok blokkmaker Carl Edvard Theodor Kroll. Han var kommet til byen med et dansk skuespillerselskap som ikke hadde gjort nevneverdig suksess. Etter en tid som blokkmaker i Trondheim, dro han til Kjøpenhavn for å drive tannlegestudier. Ved sin tilbakekomst, et halvt års tid senere, begynte han å reklamere stort for det siste nye i gebiss - såkalte "Lufttænder", som ble meget populære. Senere ble han, visstnok etter ytterlige studier, hofftannlege i Christiania.

I 1896 ble gården overtatt av kommunen.

Også etter Madame Levangers tid er det i perioder blitt drevet bevertning på Tavern, men den har også huset mange andre aktiviteter. Der har blant annet vært seilmakerverksted og kontorer for Havnevesenet og Lekterkompaniet.

I 1946 ble Tavern demontert og fraktet opp til Sverresborg. Tre år senere ble den åpnet som Folkemuseets traktørsted.

J. Kregnes