Løveapoteket

Bygningen lå på hjørnet av Apotekveita. Navnet på veita sier oss at her har det vært apotek i lange tider. I 1661 ble Løveapoteket grunnlagt, som det første i byen, og i praksis med enerett i hele landet nord for Dovrefjell. Opprettelsen av Løveapoteket hadde sammenheng med at byen samme år fikk sin første offisielle lege, den danske doctor medicinæ Jens Nicolaisen – da trengtes det selvsagt et apotek med medisiner.

Officinet er publikumsrommet på et apotek. Dette rommet ble innredet for å virke tiltalende og tillitvekkende på de som kom inn. Innredning og standkar (krukker og glass) fulgte tidens mote.

De første apoteklokalene lå noen få hus lenger nord i Apotekerveita. Etter den store bybrannen i 1681 ble det bygd nytt apotek, på hjørnet av Apotekveita og den nye Kongens gate, som ble anlagt ved Cicignons nye byplan. Den neste bybrannen i 1708 ødela denne bygningen, men apoteket ble bygd opp igjen på samme tomt. Både i 1770 og 1834 ble Løveapoteket bygd om. I tiden fra 1661 og til huset ble tatt ned i 1936 var det i alt 11 apotekere i Løveapoteket, mange av dem utlendinger. Apotekdriften var svært lønnsom, og apotekerne hørte til byens velstående overklasse. Den som eide Løveapoteket, eide også overnattingsbuer på markedsplassene, bl. a. i Levanger, i Nærøy på Namdalskysten og på Helgeland. Her møtte apotekeren opp med sine medisinkister når det var marked, slik at folk skulle få tilgang til medisiner.

Apotekbygningen var nettopp gjenreist da krigen kom til Norge i 1940. Under tysk militær ledelse ble huset tatt i bruk til offiserskaserne, og store endringer ble gjort innvendig.

Deler av anlegget går tilbake til 1708, men store forandringer i 1770 og 1834 har gitt det nåværende utseendet. Sto i Kongens gate 6, Trondheim. Gjenreist på Sverresborg 1938-39. Det er apoteket fra 1936 vi viser i Gamlebyen på Sverresborg.

Løveapoteket er åpent for publikum hele året.

• Apotekutstillingen