Borgen, byen og bygda

Friluftsmuseet representerer Borgen, Byen og Bygda.

Sverresborg Trøndelag Folkemuseum er et av landets største kulturhistoriske museer med samlinger av bygninger og gjenstander, arkivmateriale og et omfattende historisk fotoarkiv.

Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har vel 80 antikvariske bygninger, som viser trøndersk byggeskikk, fra by og bygd, fra fjell til fjære, fra samegammer til bypalèer. Stavkirken fra Haltdalen er fra 1170-tallet, men ellers dateres de fleste husene til 17- og 1800-tallet.

Museets virksomhet går tilbake til 1909, da en gruppe Trondheimsborgere begynte arbeidet med å samle «karakteristiske typer paa ældre tiders bygningskunst». I 1914 ble området rundt ruinene av Kong Sverres middelalderborg tatt i bruk som tomt for det nye friluftsmuseet. Området er ca. 300 dekar, men hittil er bare halvparten inngjerdet og tatt i bruk.

Friluftsmuseet består av:

Borgen – Sion
Kong Sverres borg, Sion, ble grunnlagt vinteren 1183-84. Dette var landets største steinborg, og den spilte en viktig rolle da birkebeinerkongen Sverre kjempet mot kuvlunger og baglere om makten i landet. To ganger ble borgen inntatt og ødelagt, men den ble bygd opp igjen. Ved inngangen var det et stort steinhus med portrom, et port-kastell, og rundt knausen var det en steinmur. Inne på platået lå det trehus med torvtak. Da borgerkrigstiden var slutt, hadde ikke borgen lenger noen funksjon og den forfalt.

I 1914 ble området rundt ruinene av kong Sverres middelalderborg tatt i bruk som tomt for det nye friluftsmuseet.

Borgknausen var strategisk viktig og ble også befestet av tyske tropper under 2. verdenskrig (1940-1945).

Byen
Museets byavdeling består av bygninger fra sentrum i Trondheim og representerer trearkitekturen fra 17- og 1800-tallet. Det gamle Løveapoteket er et eksempel på de store trepaléene typisk for Trondheim. De øvrige bygårdene består av en hovedbygning mot gata og bakgårdsbygninger benyttet til næringsvirksomhet. I Schjølberggården var det fargerivirksomhet i bakgården, mens det i Giedebogården fantes et brennevinsbrenneri mens det var tillatt.

Hans Nissen-gården og Tavern er begge bygninger som museets grunnleggere var opptatt av å redde da det første initiativ til et bygningshistorisk museum ble tatt i 1909. Begge er 1700-tallsbygninger med en spennende historie. Gramgården er den eneste murbygningen i Gammelbyen. Denne gården er rekonstruert, men med originale bygningsdeler. Det fortelles at eieren Jacob Skavland Gram satt trygt inne i murgården ved bybrannen i 1841.

Byavdelingen er under oppbygging. Følgende prosjekt pågår: Giedebogården – en hatte -og modistforretning og Nattmannshuset.

Grunnlaget for vekst og utvikling i byen var knyttet til kontroll med- og utnyttelse av ressursene i omlandet;  fisken i havet, metallet i fjellet og skogen. Slik henger byen om omlandet uløselig sammen.

Bygda
Landsbebyggelsen ligger delvis i tun – fra Oppdal, Meldal og Meråker. Rørosgårdene utgjør en bymessig enhet.

Museet har også en kystavdeling som består av fem bygninger: Rorbua «Havsula» fra Halten, et naust fra Østre Fløan i Skatval, Kråkøystua fra Roan, husmannsstua Steinvikaunet fra Skatval og Bremsetve-stabburet fra Skatval. I naustet finnes flere båter og utstyr. Museet har også en samisk avdeling. I tillegg til enkeltstående bygninger, slik som Haltdalen stavkirke fra middelalder, Lo kirke, skolestua fra Værhusbakken i Selbu og trønderlåna fra Kjelden i Midtre Gauldal.

Bygningene kommer fra både Nord- og Sør Trøndelag.